Meyer: Tjue år senere er debatten med de nye ateistene over
[Oversetters kommentar: Om dyret har fått banesår, kan det livne til igjen -Åp.bar 13,3-4.}
Av David Klinghoffer 22. september 2026: Oversatt herfra.

I jungelen på Filippinene fortsatte noen få ensomme japanske soldater å kjempe i flere tiår etter andre verdenskrig, uten å vite at krigen var over. Den siste av dem overleverte sverdet sitt i 1974 (bildet til høyre).
I en annen sammenheng - men ikke så langt unna dette gripende kapittelet i militærhistorien - kjemper enkelte "nye ateister" fortsatt for saken sin. Men ærlig talt ville jeg hatt vanskelig for å nevne navn. Kanskje Neil deGrasse Tyson? Selv Lawrence Krauss har blitt mildere i formen. Det er ikke nødvendigvis slik at ateismen i seg selv har mistet fotfeste, men den aggressive holdningen og selvsikkerheten har i stor grad avtatt.

Bilde 1. Siste japanske soldat overgir seg

Fenomenet "nyateisme" startet med Richard Dawkins' bok *The God Delusion* fra 2006. Nå påpeker Stephen Meyer i *The Telegraph* at vi står overfor en betydningsfull milepæl: Det har gått nesten nøyaktig to tiår siden boken ble utgitt.

Mye har endret seg siden den gang
Men den vitenskapelige utviklingen har gått i disfavør av den berømte ateistiske biologen, slik den allerede gjorde på 1900-tallet. Meyer, som nylig utga boken *Return of the God Hypothesis*, skriver:
For tjue år siden utga Richard Dawkins sin internasjonale bestselger *The God Delusion* (på norsk: *Gud - en vrangforestilling*), og etablerte dermed "nyateismen" som en betydelig kulturell kraft. I tiåret som fulgte, fanget andre forfattere - som Christopher Hitchens, Sam Harris, Lawrence Krauss og Daniel Dennett - folks oppmerksomhet med sine argumenter for hvorfor troen på det guddommelige er uholdbar.

Fysikerne blant dem hevdet at universet kunne forklares "ut fra ingenting". Biologene argumenterte for at darwinistiske forklaringer på "tilsynelatende design" i levende organismer gjorde det unødvendig å vise til en faktisk, designende intelligens. Dermed konkluderte Dawkins: "Gud eksisterer nesten helt sikkert ikke."
Men nå, to tiår senere, har innflytelsen til nyateistene avtatt. Tidligere tilhengere, fremfor alt Ayaan Hirsi Ali, har vendt ateismen ryggen fullstendig og omfavnet den kristne tro. Andre, som den svært populære ateistiske youtuberen Alex O'Connor og forretningsmannen som ble podkaster, Steven Bartlett, har også moderert sine synspunkter. Ironisk nok innrømmet til og med Dawkins i 2024 at han føler seg "hjemme" i det kristne "etos" - selv om han fortsatt bestemt avviser at Gud eksisterer.
Som mange ateistiske filosofer (deriblant den fremtredende John Gray) har påpekt, var aldri nyateistenes filosofiske argumenter særlig gode. Dessuten virket argumentene deres påfallende anakronistiske i lys av mange av de store vitenskapelige oppdagelsene på 1900-tallet.

Bilde 2. Viktig bok i debatten

Mørk materie og et antatt grunnleggende prinsipp

Meyer viser til bevis fra kosmologi, fysikk og molekylærbiologi. Men de gjenværende "nye ateistene" innvender at vitenskapen må "forkaste ideen om et skapende sinn, ettersom en slik entitet ikke kan observeres direkte". Er dette et slags vitenskapelig grunnprinsipp? Overhodet ikke - noe som også blir stadig tydeligere:
Mørk materie ..., som har vært mye omtalt i det siste, ble først antatt å eksistere - ikke fordi den kunne ses, men fordi den (dersom den fantes) ville forklare de ellers uforklarlige bevegelsene til galakser i fjerne galaksehoper. Faktum er at forskere ofte slutter seg til årsaker som ikke kan observeres, ut fra virkninger som kan observeres; slutningen om intelligent design basert på observerbare trekk ved levende celler, har samme karakter.

Bilde 3. Slutning om opphav til krefter (Max Planck)

Meyers artikkel har utløst en omfattende debatt på nettet, med over 1780 kommentarer så langt. Mer om dette følger. Les resten her: "Science is proving Richard Dawkins and the New Atheists wrong." Det kan hende du må registrere deg for et gratis abonnement.

David Klinghoffer Seniorstipendiat og redaktør for Science and Culture Today David Klinghoffer er seniorstipendiat ved Discovery Institutes Center for Science and Culture. Han har skrevet sju bøker, deriblant *Plato’s Revenge: The New Science of the Immaterial Genome* og *The Lord Will Gather Me In: My Journey to Jewish Orthodoxy*. Han har tidligere vært redaktør i *National Review* og har bidratt med tekster til blant annet *New York Times* og *Wall Street Journal*. Han ble uteksaminert med graden A.B. *magna cum laude* fra Brown University i 1987. Han er født i Santa Monica i California og bor på Mercer Island i Washington.